Slik unngår du is i fellene: Enkle grep for perfekt feste på felleski

Når skituren bråstopper på nullføre

Nysnøen legger seg som et stille teppe over løypa, men under skiene kan den fort bli alt annet enn silkemyk. På nullføre fester våt snø seg til fellene, bygger seg lag for lag og gjør det som skulle være en lett tur, tung og hakkete. Frasparket forsvinner, skiene føles som de drar en pulk, og den gode rytmen i sporet blir borte.

Felleski er en av de mest praktiske nyvinningene i norsk skihistorie. Fra treski og tradisjonell klistersmøring til moderne ski med integrert mohair eller nylon har utviklingen gjort det enklere å komme seg ut. Likevel er felleski ikke helt vedlikeholdsfrie. Med riktig stell av felleski holder fellene seg tørrere, renere og mer forutsigbare. Løsningen krever verken smørebod, dyrt verktøy eller avansert teknikk, bare noen få minutter før og etter turen.

Skiløpere med ski og staver ved en stolheis i snødekt alpinanlegg
Med riktig stell blir felleski et forutsigbart valg også når temperaturen svinger rundt null.

Hvorfor fryser egentlig fellen til en klump med is

En felle består av mange små hår som skal gi friksjon når skien presses ned i snøen. Når hårene møter fuktig snø rundt null grader, kan vannet trenge inn mellom fibrene. Dersom temperaturen faller litt, eller skien glir inn i kaldere partier, fryser vannet fast. Det oppstår en ru overflate som samler enda mer snø, og snart har fellen blitt en tung klump i stedet for et presist festesystem.

Mohair har fine, myke fibre som gir god glid og et naturlig, behagelig fraspark. Nylon er mer slitesterkt og tåler ofte hard bruk, men også syntetiske fibre kan ise når de er fuktige eller skitne. Problemet handler derfor ikke bare om temperatur. Fett, støv, gammelt klister og små partikler fra sporet gjør at vannet lettere fester seg. Riktig vedlikehold beskrives også i Swix sin veiledning for fellerens, der rens og impregnering trekkes frem som grunnlaget for bedre funksjon.

Noen føretyper er særlig krevende. Følg med når forholdene kombinerer fuktighet og temperaturskifter:

  • Våt nysnø rundt null grader, der snøen lett pakker seg mellom hårene.
  • Fallende temperatur etter mildvær, når fukt i fellen fryser til is.
  • Klisterføre eller spor med rester av festesmøring, som gjør fellene klebrige.
  • Skitne løyper med barnåler, bark, sand og annet naturlig rusk.
  • Vekslende skygge- og solpartier, der snøtemperaturen endrer seg raskt.

Enkel rens og impregnering rett fra kjøkkengulvet

Første steg er å rense fellen når den ser skitten ut, føles treg eller har fått flate, matte hår. Det er ikke nødvendig å rense etter hver tur i ren, tørr snø, men varm snø, klister og urene spor kan gjøre en rens nødvendig med en gang. Bruk en egen fellerens, ikke vanlig skirens. Vanlige rensemidler inneholder ofte sterke løsemidler som kan påvirke limet under fellen. I verste fall løsner innfestingen, og en enkel vedlikeholdsjobb blir en dyr reparasjon.

Rensingen kan gjøres hjemme på et håndkle eller et kjøkkengulv med god plass. Fellene skal være tørre nok til at smuss løsner, og arbeidet bør utføres rolig fra tuppen mot halen. Unngå å gni hardt på tvers av hårene, siden det kan endre strukturen og presse skitt dypere ned. Følg denne enkle rekkefølgen:

  1. Spray fellerens på en fiberklut eller rensepapir, ikke direkte i store mengder på skien.
  2. Gni kluten forsiktig over fellen i hårenes retning, fra tupp mot bakende.
  3. Gjenta med en ren del av kluten til fett, klister og synlig smuss er borte.
  4. La skien tørke helt i romtemperatur før impregnering.
  5. Påfør felleimpregnering med svampen på flasken, alltid i samme retning som hårene ligger.
  6. La skiene tørke over natten i romtemperatur før neste tur.

Impregneringen gjør fibrene mer vannavvisende. Det betyr ikke at fellen blir glatt eller mister festet, men at mindre vann trenger inn og fryser mellom hårene. Behandlingen bør normalt gjentas to til tre ganger gjennom vinteren, og oftere dersom fellene stadig trekker vann. Mellom grundige behandlinger kan et produkt som Skin Boost brukes som et raskt tiltak for bedre glid og mindre risiko for ising. Dersom det også skal legges glider på skiens fremre og bakre glidsoner, bør fellene beskyttes mot voks og løsemidler under arbeidet.

Praktisk utstyrsoversikt for problemfrie turer

Et lite vedlikeholdssett gjør det lettere å løse problemet før det vokser. Fellerens er først og fremst et rengjøringsprodukt, mens impregnering lager en vannavvisende overflate. Skin Boost er et hurtigprodukt som kan brukes mellom turene når fellene trenger litt ekstra hjelp. På Swix sin oversikt over felleprodukter finnes både enkle treningsprodukter og mer spesialiserte alternativer.

Velg løsning etter situasjonen, ikke etter hvor avansert utstyret ser ut. En mosjonist som går noen turer i uken, trenger sjelden mer enn fellerens, impregnering, fiberklut og litt rensepapir. Grundig forhåndsbehandling hjemme gir best beskyttelse, mens et lite hurtigprodukt i sekken kan være nyttig dersom føret endrer seg underveis.

Tiltak Når det brukes Hva det løser Omtrentlig varighet
Fellerens Ved synlig smuss, klister eller treg felle Fjerner fett, støv og rester fra sporet Etter behov, ofte hver andre uke i rene forhold
Felleimpregnering Etter rens og før krevende nullføre Reduserer vannopptak og ising Flere turer, normalt to til tre behandlinger per vinter
Skin Boost Rett før eller mellom skiturer Gir raskere glid og mindre kladding Vanligvis kortere enn en full impregnering
Flytende glider På skiens glidsoner Reduserer friksjon foran og bak fellen Avhenger av snø, skitt og bruk

De smarte vanene før og etter selve skituren

Skiene bør få møte vinteren gradvis. Har de stått i en varm gang, bod eller bil, kan et brått møte med kald snø gi et såkalt varmesjokk. Fukt på og rundt fellene rekker da å kondensere før skien kommer ordentlig i gang. Sett skiene utendørs noen minutter før start, gjerne mens klær og staver gjøres klare. Da nærmer skiens temperatur seg snøen, og risikoen for at fukt fryser fast i fellen blir mindre.

Etter turen er tørkingen like viktig som behandlingen før turen. Rist av løs snø, skill skiene fra hverandre og la fellene tørke i romtemperatur. Ikke legg dem direkte på en panelovn, under en varmepumpe eller over varme gulv. For høy varme kan tørke ut materialene, påvirke limet og gjøre fibrene sprøere over tid. Et tørt rom med normal innetemperatur er tryggere og fungerer bedre.

Gjør disse vanene til en fast del av turen:

  • Tørk av fellene med en myk klut når skiene tas inn.
  • La skiene stå med fellene frie, ikke presset hardt mot hverandre mens de er våte.
  • Kontroller at ingen is eller klisterrester sitter igjen før skiene lagres.
  • Oppbevar skiene kjølig, tørt og uten direkte sollys.
  • Bruk skistroppene løst nok til at fellene ikke klemmes eller bøyes unødvendig.
  • Unngå å lagre skiene i en varm bil over lang tid.

Ved sesonglagring bør skiene stå stødig, med spennet beskyttet og uten tung belastning på fellene. Ikke bruk grov børste eller sliping på selve fellen. Materialet kan skades, og en ujevn overgang mellom felle og såle kan påvirke både glid og feste. Glidsonene foran og bak kan vedlikeholdes omtrent som på andre langrennsski, men fellen må dekkes til dersom det brukes varme, skrape eller børste. Ved tydelige skader, løse kanter eller delaminering er det bedre å få skiene vurdert i en skibutikk enn å forsøke med sterke kjemikalier hjemme.

Nyt turen med silkemyke spor og trygt fraspark

Felleski trenger ikke en komplisert smørebod for å fungere godt. En skånsom rens når fellene er skitne, impregnering noen ganger gjennom vinteren og et raskt hurtigprodukt på krevende dager er nok til å gjøre stor forskjell. I tillegg kommer de enkle vanene: akklimatiser skiene før start, tørk dem riktig etter turen og oppbevar dem tørt.

Da blir skiene mer forutsigbare, og forutsigbarhet gir både tryggere fraspark og bedre flyt i sporet. Neste gang gradestokken ligger rundt null, trenger ikke det være et varsel om klabber og irritasjon. Rens fellene, legg på impregnering i hårenes retning, la skiene tørke godt og spenn dem på. Vinteren venter, enten sporet går gjennom granskog, over et åpent myrdrag eller langs lysløypa etter arbeidstid.